czwartek, 27 marca 2014

Stephen King "The Stand" / "Bastion"

Selv om dette året er veldig bra når det gjelder lesing, det er også veldig dårlig når det gjelder det å skrive på bloggen. Jeg er veldig fornøyd med mange av bokene som jeg har lest i år, men hadde ganske sterk motvilje til å skrive. Jeg håper på at nå er det over og bloggen skal ha et ny liv. 

I dag ble jeg ferdig med "The Stand" av Stephen King og jeg har så mye tanker om denne boka at det å skrive om den kom ganske naturlig. Denne boka ble også dessverre ikke utgitt på norsk, men siden alle nordmann kan lese på engelsk (og jeg vet at mange av dem gjør det, man kan jevlig se folk lesing engelsk bøker i T-bane i Oslo) det burde ikke ha vært et problem. Hva mer, jeg har så stort lyst til å skrive om "The Stand", at jeg skal skal sannsyngligvis skrive om det selv om det skulle ikke være bare engelsk, men bare polsk :).

Jeg er ikke en stor fan av Stephen King, men denne gangen ble jeg mektig imponert. Jeg har lest at denne boka betraktes som den beste boka av denne forfatter og denne mening bekreftes på Goodreads, der boka har en veldig bra vurdering 4,3/5 (boka ble vurdert av nesten 300 000 person, som gjør vurderingen ganske troverdig). Boka kan være litt vanskelig å lese fordi den har 1153 sider, som gjør "The Stand" den lengste boka jeg har lest. Det tok meg cirka 25 timer og det er ganske mye :). Andre ting som var litt vanskelig for meg, var litt for mye beskrivelser av råtnede likene, men det gjelder bare en liten del av boka. Men kaskje skriver jeg litt om handlingen.

Det er 1990 i USA. På grunn av uhell i en laboratorium, der den amerikanske myndighetene jobbet med biologisk våpen, mer en 99% av verdensbefolkningen dør av super-influensa. De som overlevd må klare i den helt nye verden der det er ingen organisert samfunn, elektrisitet og rennende vann, men som ar ful av likene. På begynnelse de få overlevende er ensomme og fortapte, men snart begynner de å møte hverandre og forme små grupper. Og alle begynner å drømme. De rare drømmene om en Svart Mann gjør dem redd, men de drømmer også om den gamle kvinne, som gir håpet. Folk begynner å dra til Kansas til å samle rund Mor Abigail, men det er også Den Svarte Mannen som samler sine tilhengere. Den endelig kampen mellom det gode og det onde er  nærmere og nærmere...

Den sterkeste siden av boka er bokheltene. De viktigste er presenterte på begynnelsen av boka og leser holder oversikt over deres skjebner først parallellt, da de reiser rundt USA, og etterpå i de to, organiserte rund Mor Abigail og den Svarte Mannen, samfunnene. Både de gode og de onde heltene er godtbeskrevet og psykologisk troverdig. Situasjon der heltene finner seg er veldig vanskelig, de må kjempe ikke bare med sorg og tap av den kjente verden og slektninger men også er involvert i den farlige og risikabelte kampen. Det setter bokheltene på en vanskelig prøve og det er veldig interessert å se hvordan de klarer med den. Boka er velskrevet og, særling i den andre delen, veldig vanedannende. Jo mer ble jeg kjent med heltene, jo mer var jeg interessert om hva skal skje etterpå. Også ble jeg ganske fornøyd med slutten av boka, noe som er svart viktig når man tilbringer så mye tid på lesing :). Jeg gav boka vurdering 4,5/5 og anbefaler den til å lese (særlig for dem, som er ikke redd for beskrivelser av råtnede likene... ;) )





__________________________________________________________


Rok 2014 jest dla mnie bardzo szczęśliwy, jeśli chodzi o ciekawe książki i postaram się napisać o tym trochę więcej wkrótce. Jeśli chodzi o pisanie, było do tej pory dużo gorzej, ale mam nadzieję, że moja silna niechęć do pisania została (przynajmniej na jakiś czas) pokonana i że znowu zacznie się tu coś pojawiać. Zakończenie milczenia na blogu jest ściśle związane z przeczytaniem przeze mnie "Bastionu" Stephena Kinga. Skończyłam dzisiaj i mam sporo przemyśleń związanych z tą książką, dość naturalne więc było napisanie o tym na blogu.

Nie jestem wielką fanką pisarstwa Kinga, ale ta książka naprawdę mi się podobała. "Bastion" jest przez wielu uważany za najlepszą książkę w dorobku tego autora, co potwierdza bardzo wysoka średnia ocena książki na portalu Goodreads - 4,3/5. Książka może być jednak dla niektórych trudna do przeczytania z dwóch powodów. Pierwszy to jej objętość - "Bastion" ma ponad 1000 stron. Czytam dość szybko, a przeczytanie książki zajęło mi około 25 godzin, to naprawdę sporo czasu. Po drugie, dla mnie trochę trudne były opisy rozkładających się zwłok, na szczęście jakoś to przetrwałam, bo dotyczy to niewielkiej części książki.

Jest rok 1990, Stany Zjednoczone. W wyniku wypadku z rządowego laboratorium wydostaje się zabójczy wirus supergrypy. W ciągu paru tygodni umiera ponad 99 procent światowej populacji. Nielicznini ocaleli muszą przyzwyczaić się do wymarłego świata, bez zorganizowanego społeczeństwa, elektryczności czy bieżącej wody, za to z dużą liczbą szybko rozkładających się zwłok. Początkowo większość ludzi jest samotna i przerażona, szybko jednak zaczynają się łączyć w niewielkie grupy. Zaczynają również mieć dziwne sny. Te o Czarnym Ludzie napełniają ich przerażeniem, ale nadzieję przynoszą inne, o starej kobiecie śpiwającej psalmy w chatce pośrodku pola kukurydzy. Wkrótce wszyscy zaczynają podążać do Kansas, by zgromadzić się wokół Matki Abigail. Jednak przerażający Czarny Lud też zbiera swoich zwolenników, a ostateczna walka dobra ze złem jest coraz bliżej...

Książka jest świetnie napisana, lekkim piórem i bardzo dobrze się ją czyta. To jest chyba dość charakterystyczne dla Kinga, nie jestem znawczynią jego  twórczości, ale podobną "łatwość czytania" pamiętam z "Miasteczka Salem", które czytałam jakiś czas temu. Tamta książka nie podobała mi się, nie przepadam za historiami o wampirach. Ale "Bastion", oprócz tego, że dobrze się go czyta, jest też świetną, interesującą historią z wyrazistymi, dobrze zarysowanymi bohaterami. King poświęca dużo czasu na zapoznanie czytelnika z głównymi postaciami, ich losy opisywane są początkowo równolegle, później jako historie dwóch społeczności, skupionych wokół Matki Abigail i Randala Flagga (Czarnego Luda). Relacje między bohaterami są bardzo silne i wielowymiarowo ukazane. To właśnie postaci są dla mnie główną siłą tej książki, im bardziej poznawałam głównych bohaterów, tym większą miałam ochotę dalej czytać. Dzięki temu książka była jeszcze bardziej wciągająca w drugiej części. Nie mam też wrażenia, że książka była za długa, oczywiście mogłaby być dużo krótsza bez szkody dla fabuły, ale nie dłużyła mi się. Dość satysfacjonujące było też zakończenie, co jest szczególnie ważne, gdy poświęca się tyle czasu na przeczytanie całości :). Moja ocena to 4,5/5, książka bardzo mi się podobała i zrobiła na mnie duże wrażenie.







Brak komentarzy:

Prześlij komentarz